Kristetider 26 - Hva om vi mister noen vi er glade i?

Hva gjør vi hvis vi mister noen vi er glade i?

Når noen dør føler vi sorg. Sorgen handler om vår tilknytning til personen.

Vi kan erstatte den smertefulle reaksjonen med en klar og bevisst respons, der vi bevarer minnet om det gode ved personen levende.

Slik kan vi handle bevisst for lindre vårt tap. 
Vi skal ikke passivt akseptere sorgen, men handle aktivt i forhold til sorgens årsak.  Det man tradisjonelt gjør i en buddhistisk kultur når noen dør, er å hedre den avdødes minne ved å utføre gode handlinger. På denne måten gjør vi mer enn å bare minnes den vi var glade i, vi holder også personen levende gjennom våre handlinger. For eksempel hvis det gjelder vår far eller mor - som deres sønn eller datter kan vi forsøke å tre inn i deres sted, og vise omsorg slik de gjorde det. Dette kan også bety å ta vare på oss selv slik mor eller far pleide å gjøre.

På denne måten kan vi gjennom medfølelse gi slipp på sorgen.

Hvis vi har muligheten til å forberede oss, kan vi snakke med våre kjære om hvordan de vil minnes etter sin bortgang, og så love å gjøre vårt beste. Da kan våre kjære dø i fred når deres tid kommer.

På denne måten kan de gjennom medfølelse gi slipp på sorgen.

Når vi har det bedre, kan vi vurdere hele situasjonen med et åpent sinn, for å forstå hva som har skjedd. Det er helt klart at kroppen til en av våre kjære faktisk er død, men de var mer enn bare en kropp, ikke sant? De er ikke lenger en del av den fysiske materielle verden og sansenes rike, men de oppleves fremdeles sterkt til stede i våre sinn, ikke sant?

Selvsagt er de fremdeles til stede i hjertene og sinnene til de etterlatte.

Hvis vi mediterer, trekker oss tilbake fra sansene, er det mulig å finne et klart og tydelig nærvær eller et minne i våre sinn og hjerter. Kanskje kommer vi da til å ønske å lete videre, forbi våre sanser, etter noe som ikke er knyttet til det kroppslige. Vi kan ønske å distansere oss fra kroppen, nå når vi forstår hvor skjør kroppen er. Kanskje ønsker vi å lære å meditere for å utforske sinnet videre. Mange buddhister tror eller erfarer at vi har et indre rom som transenderer døden. Selv om vi ikke opplever dette selv, kan vi fremdeles ha funnet en tilflukt i livet som finnes utenfor kroppens sorg og lidelse. Kanskje er det nettopp dette våre kjære og nå avdøde, ville ønsket for oss.​

​
Jeg tilbyr deg dette for egen refleksjon
 
Ajahn Kalyāno
http://www.openthesky.co.uk/norsk