Kristetider 25 - Å gå i naturen

​Hvorfor har vi det ofte så bra når vi er ute og går i naturen? Vi søker gjerne naturen for avslapning og rekreasjon, frisk luft og mosjon og ikke minst skjønnhet, men kan det ligge noe mer i forholdet vårt til naturen enn dette? Hvorfor føler vi oss på en eller annen måte hjemme der? 

Det er fordi kroppen vår også er en del av naturen. Dette innser vi gjerne fordi vi kan observere at jo bedre kontakt vi har med kroppen, jo mer føler vi oss i pakt med naturen. Hvis vi for eksempel mediterer og kjenner pustens bevegelse inn og ut, kan det føles som en lett vind eller bris, og plutselig kan vi oppleve å være en del av noe større. På tilsvarende måte kan vi erfare at bekymringene våre begynner å avta, selv i krisetider. Dette kan skje selv om det er kroppen og helsen vi er mest redd for med viruset i omløp – faktisk er det spesielt tilfelle i tider som dette. Et sted dypt nede kan vi intuitivt akseptere situasjonen og plassen vår som mennesker og finne indre fred. 

Så når vi kommer hjem igjen, hvis vi kan opprettholde kontakten med kroppen, vil denne freden forbli hos oss. Vi vil føle oss rolige, sentrerte og forberedt på det som måtte komme.

Kanskje  visste du alt dette innerst inne. Kanskje var det derfor du søkte mot skogen når du kunne. Men var du klar over hvor viktig det var å være bevisst på kroppen for å finne den freden du lette etter, og var du klar over hvor dypt dette kunne gå?

Jeg tilbyr deg dette for egen refleksjon

Ajahn Kalyāno
http://www.openthesky.co.uk/norsk

​