Krisetider kan være en prøve på vår tro. Den vanligste feilen vi gjør er å endre praksis i den forståelse at situasjonen krever noe annet. Egentlig, for en god praktiserende, så er kontemplasjon av livets usikkerhet buisness as usual, det vi vanligvis gjør. Hvis ikke, kan det å bare fortsette med den praksisen vi har, være den beste måten å holde seg på et fast spor.
Krisetider kan også være en situasjon hvor vi virkelig ønsker å tro på noe. Å erkjenne dette er bra. Vi kan håpe på noe på en bevisst måte heller enn å gripe etter alle slags halvkvedede drømmer som begjæret måtte skape i oss. Dette er et eksempel på de universelle prinsippene i praksis hvor automatiske reflekser kan erstattes med en bevisst respons. Krisetider kan også være den tiden hvor frukten av praksisen vår endelig kommer. For mange år siden på Amaravati-klosteret fikk vi besøk av en abbedisse fra et kristent kloster. Hun fortalte oss at mange av hennes søstre var plaget av tvil hele livet for så å få besøk av en engleskare på dødsleie. Det er mange liknende historier i Suttaene om mennesker som til slutt innser Dhamma i siste øyeblikk. Det er håp for oss alle. Comments are closed.
|
Ajahn Kalyano er abbed i Lokuttara Vihara (Skiptvet buddhistkloster), som ligger mellom Sarpsborg og Askim i den sørligste delen av Viken fylke i Norge. Han ble født i England og har tidligere arbeidet som psykolog og fysioterapeut.
Seksjoner
All
|