Krisetider 13 – For barna

​I dag fortalte min mor meg en historie. På skolen hadde hun et barn med Downs Syndrom som trengte hjelp med ting som bl a påkledning. Noen måtte alltid holde henne i hånden når hun gikk ut.  Min mor fortalte de andre barna ( i 5-6-års alderen) at de alle kunne være lærere for dette barnet, ikke bare min mor alene. Hun formidlet dette til dem på en så dyktig måte at de andre barna i klassen fikk stor tilfredsstillelse ved å kunne være læreren. De var enestående med denne lille jenta. 

Kanskje dette kan være en måte å inspirere barna våre på i disse tider?

​​På et tidspunkt kan jeg ha tenkt at det er urettferdig å be et barn om slike ting, – å ta ansvar. Men etter å ha levd i Asia, og sett hvordan barn blir oppdratt der, har jeg fått et annet syn på barneoppdragelse enn jeg hadde før. For meg ser det ut til at hvis barn opplever at de må ta ansvar, selv om de er veldig unge, så ser det ut til at de bringer med seg noen av de uskyldige, barnlige kvalitetene inn i voksenlivet. I fattige deler av Asia ser vi ofte at barn tar seg av en av besteforeldrene mens foreldrene arbeider. Folk med en slik bakgrunn later til å være veldig naturlige og glade i omsorgen for andre, spesielt de eldre.
​ 

​Jeg tilbyr dette til ettertanke.

Ajahn Kalyāno
http://www.openthesky.co.uk/norsk