Det er ofte i krisetider at Sangha – det åndelige fellesskapet – trer frem. Hvis vi på et tidspunkt ikke opplever tilflukt i Buddha, ikke har en klar oppmerksomhet eller følelse av sannhet, Dhamma, da kan vi søke tilflukt i Sangha. Det kan være det eneste vi har. Akkurat nå er alle i klosteret avskåret fra sine familier på grunn av stengte grenser. Vi har bare hverandre og den utvidede familien av legfolk. Vi er her som brødre og søstre i Dhamma og sammen finner vi en måte å holde ut. Tilflukten i Sangha kan også bety at vi kontakter en åndelig venn for hjelp eller råd. Det kan blant mange andre ting innebære chanting eller å bøye seg foran et alter. I min tidlige praksis følte jeg meg mange ganger fortapt og rådvill. Da kunne det å tenne et lys elle chante en kjent chant være redningen. Dette var ikke bare en tom trøst, men følelsen av noe større, eller en påminnelse om bedre tider. Det var å fortsette en form for praksis uten å gi opp, og trekke tråden tilbake til tidligere god praksiskarma. Å kjenne lukten av røkelsen som ble brukt på et spesielt retreat eller fra vårt favorittkloster kan ta oss direkte tilbake dit... Det er slike ting vi kan gjøre uansett hva som skjer. Dette er styrken i tilflukt i Sangha. Jeg tilbyr dette til ettertanke. Ajahn Kalyāno http://www.openthesky.co.uk/norsk Comments are closed.
|
Ajahn Kalyano er abbed i Lokuttara Vihara (Skiptvet buddhistkloster), som ligger mellom Sarpsborg og Askim i den sørligste delen av Viken fylke i Norge. Han ble født i England og har tidligere arbeidet som psykolog og fysioterapeut.
Seksjoner
All
|