Denne teksten ble skrevet som et sammendrag av Ajahn Kalyanos undervisning av George Petre etter å ha deltatt på flere retreater med Ajahn. Frigjøring av sinnet fra sansene og sanseobjektene, inkludert de finere fenomener tanke og følelse, er forutsetningen for å realisere ting som de virkelig er, virkeligheten som er kjernen i et hvert vesen. Dette krever en spesiell holdning når du interagerer med både den indre og ytre verden. I Satipatthana Sutta er denne tilnærmingen relatert til utviklingen av oppmerksomhet-erindring i nåtiden (sati), med særlig vekt på utvikling av denne kvaliteten i forhold til kroppen. Utviklingen av oppmerksomhet i det nåværende øyeblikket avhenger av evnen til å gi slipp på higen etter sansegjenstander og trang til å være, og forstå at det siste bare er et annet uttrykk for det første. Jo mer du klarer å gi fullstendig slipp, jo bedre etableres tilstedeværelse. Og jo bedre etablert tilstedeværelse, jo lettere blir det å gi slipp. Denne tilstedeværelsen realiserer seg gradvis som en åpenhet i hjertet. Når innsikten av å vite nå blir vendt mot å være, blir det mulig å se at de to egentlig ikke var separate. Erfaringen av å være erstatter opplevelser gjennom sansene. Det er også her at innsikten av å vite finner uavhengighet - frigjøring og forening samtidig - sinnets tomhet i hjertets rene tomhet. Likevel er denne åpningen av å bare være samtidig en åpning mot verden, mot opplevelse, mot tanker og følelser. Det er denne åpne tilstedeværelsen i kroppen som er nøkkelen til utviklingen av å ikke være følelsesmessig involvert - å være med erfaring snarere enn tapt i erfaring. All erfaring har nå samme kvalitet - kvaliteten av å vite. På dette nivået har den gamle identifikasjonen med kroppen blitt fullstendig gitt slipp på. Det er gjennom kontemplasjonen av kroppen, kontemplasjonen av lidelsen som er et resultat av trangen til sanseopplevelser og tilknytningen til kroppen og påfølgende å gi slipp på alle besettelser med kroppen, at denne prosessen blir tatt til fullførelse. Etter hvert som røttene til urenhetene i sinnet - grådighet, hat og villfarelse - blir avskåret, oppdager sinns-hjertet ekte stillhet. Her, kanskje for første gang, oppstår det en opplevelse av å se tydelig og klart, klar viten. Klar fordi det ikke lenger er forvrengninger av urenhetene i sinnet. Også klar, fordi denne viten er direkte, ikke lenger formidlet gjennom sansene. Det er mulig å si at gjennom å praktisere oppmerksomhet-erindring i nåtiden, blir evnen til å vite forvandlet til høyere viten - evnen til å se ting fra hjertet, evnen til å se ting som de er og med dette evnen til spontan, ikke innøvd medfølelse. Dette er sann visdom - visdom som ikke er avhengig av tanker eller begreper. Comments are closed.
|
Ajahn Kalyano er abbed i Lokuttara Vihara (Skiptvet buddhistkloster), som ligger mellom Sarpsborg og Askim i den sørligste delen av Viken fylke i Norge. Han ble født i England og har tidligere arbeidet som psykolog og fysioterapeut.
Seksjoner
All
|